1.2 Legemiddelgrupper og resepttyper

Legemidlene inndeles i flere grupper. Det fin­nes helt reseptfrie legemidler som sårsalver, syrenøytraliserende og avførende midler. Vi­dere får man kjøpt en del legemidler som egentlig er reseptpliktige, men minste pak­ning er unntatt fra reseptplikt. Det gjelder for eksempel smertestillende legemidler som paracetamolpreparater (Paracet®, Pi­nex® etc.), ibuprofenpreparater (Ibux®, Ibu­metin® etc.). Noen reseptfrie legemidler kan også kjøpes andre steder enn i apotek.

Legemidler som inneholder paracetamol og ibuprofen kan medføre fare for pasienten hvis de ikke brukes riktig. Informasjon om dette står skrevet på pakken og i paknings­vedlegget, men det er viktig at du som helsepersonell er klar over hvilke farer det medfø­rer.

Paracetamol er det mest brukte smerte­stillende middelet i dag. Det er effektivt og godt når det brukes riktig. For stort forbruk eller forbruk av større doser over lang tid kan gi alvorlig leverskade. Mange pasienter be­nytter allerede et paracetamolpreparat på resept (eks. Paralgin Forte®) og hvis man bru­ker reseptfritt paracetamol i tillegg kan dette bli farlig.

Et annet mye brukt legemiddel er ibupro­fen (Ibux®, Ibumetin® m.fl). Dette middelet kan være problematisk for astmatikere og det kan føre til sår på mageslimhinnen hvis det brukes for mye.

Det har alltid vært en begrensning i meng­de man får kjøpt av disse legemidlene. Apo­teket selger kun en pakke om gangen nett­opp på grunn av problemstillingene presen­tert ovenfor.

Kunden argumenterer ofte med at det bare er å gå ut og komme inn igjen, og der­med få kjøpt mer. I en slik situasjon vil den apotekansatte kunne benytte anledningen til å informere om hvorfor regelen er slik, og om hvilke skadelige effekter som kan oppstå ved overforbruk. Det er mer problematisk å få formidlet denne kunnskapen når man nå har andre salgskanaler for disse legemidlene enn apotekene. Uansett hvor legemiddelet kjøpes er det nødvendig at du som helseper­sonell leser på pakningen og i pakningsvedlegget.

 


Se hva lege Bettina Husebø sier om legemiddelgrupper og resepttyper

Reseptpliktige legemidler:

 

De reseptpliktige legemidlene deles inn på ulike måter. Det er «blå» og «hvite» resepter og det er tre forskjellige reseptgrupper; gruppe A, B og C.

E-resept

I dag formidles de aller fleste reseptene fra lege og sykehus elektronisk til apotekene. Når lege forskriver reseptmedisin til en pasi­ent legges dette inn i Reseptformidleren. Re­septformidleren fungerer som en lagringssky for reseptene. Når pasient vil hente sine lege­midler på apoteket, må de identifisere seg med gyldig legitimasjon og apotekpersona­let vil laste ned aktuelle resepter fra resept­skyen. Skal du hente legemidler for andre, må du ha med fullmakt og vedkommendes legitimasjon, og også selv kunne legitimere deg. Henter du medisin til egne barn som er under 16 år, holder det med at du selv legiti­merer deg. Skal du hente til barn over 16 år må barnet gi deg fullmakt. Årsaken til det er at fra man er 16 år har man rett til å selv ha kontroll over helse og legemidler.

Jobber du i hjemmesykepleien vil du kunne få beskjed om å hente medisiner til brukere på apoteket. I de tilfeller må du minst kjenne til brukerens navn og personnummer (11 sif­fer) og du må kunne identifisere deg som an­satt i hjemmesykepleien. Utover det kreves ingen spesiell fullmakt fra den enkelte bruker.

Innføring av e-resept har ikke medført noen endringer i andre reseptregler. Resepter er fortsatt gyldige for det legemiddelet, i den styrken og i det antallet legen har forskrevet. Resepter vil bli liggende i maksimalt ett år etter forskrivning, så lenge det er mer igjen på resepten (unntatt er resepter på preven­sjonsmidler, disse er gyldige i 3 år). Resept­formidleren lagrer ikke legemiddelhistorikk, når resepten er utekspedert eller for gammel vil den forsvinne fra reseptformidleren. For å holde oversikt over egne, gyldige resepter kan man logge seg inn på helsenorge.no med egen bank-ID, og der vil man få full oversikt.

Legene kan fortsatt skrive ut resepter på papir, men det skjer sjeldnere og sjeldnere. De samme reseptregler og regler for forskriv­ning gjelder uansett om resepten er på papir eller elektronisk. Lege kan også ringe resep­ter til apoteket, resepten tas da i mot av en farmasøyt. Telefonresepter gjelder kun for én gangs ekspedisjon.

Vanligvis skrives resepter for legemidler man bruker over lengre tid ut med porsjoner for tre måneders forbruk. For legemidler i gruppe C kan legen angi på resepten at en tremåneders porsjon kan ekspederes flere ganger hvis pasienten trenger legemiddelet over lengre tid. Vi sier at resepten «reitere­res». Det gjøres ved å angi f.eks REIT-III, hvil­ket betyr at legemiddelet ekspederes første gang, og kan siden ekspederes 3 ganger til (totalt 4 ganger).

Legemidler til kortere tids bruk skrives på den mengden man regner med er nødven­dig.

Legemiddelgrupper:

Legemidler i gruppe A

Disse legemidlene er klassifisert som narko­tiske stoffer. Det er sterke smertestillende midler som morfin og lignende. Omsetning av disse legemidlene er underlagt spesielt streng kontroll. All forskrivning og utlevering av slike legemidler registreres på legens navn, og det føres offentlig kontroll over hvor mye den enkelte foreskriver. Resepter på slike legemidler kan vanligvis ikke skrives ut for flere ekspedisjoner (kan ikke reitereres). Når du henter legemidler i gruppe A til en pasient vil du måtte undertegne for at du har tatt dem i mot, og du må kunne legitimere deg som ansatt i hjemmesykepleien. Hjemmesy­kepleien bør også ha et system for kontroll av narkotiske stoffer for den enkelte pasient, slik at man kan redegjøre for hvor mye som er hentet fra apoteket.

Legemidler i gruppe B

Dette er andre vanedannende legemidler som sovemidler, beroligende midler, noen smertestillende midler (eks. Paralgin forte®/ Pinex forte®) og noen hostedempende mid­ler (eks. Cosylan® hostesaft). Også disse lege­midlene er underlagt spesiell kontroll. Heller ikke legemidler i gruppe B kan reitereres.

Legemidler i gruppe C

Dette er alle andre reseptpliktige legemidler på markedet.

Resepttyper

Selv om resepter stort sett er elektroniske, brukes fortsatt de innarbeidede begrepene «hvit resept» og «blå resept».

Hvit resept

Dette er normalresepten. Med det menes resepten legen har forskrevet, og som du selv er nødt til å betale for. Det kan gjelde A-pre­parater, B-preparater, eller C-preparater. Re­septer på legemidler i gruppe A og B er kun gyldige for én gangs ekspedisjon, og kun på den mengde legen har forskrevet. Apoteket er kontrollinstans for dette. Legemidler i gruppe C kan reitereres (se ovenfor).

Blå resept

Skrives et legemiddel på «blå resept», betyr det at legemiddelet er for en kronisk lidelse, og at kostnadene for legemiddelet dekkes av Folketrygden gjennom oppgjørsordningen som administreres av Helfo. Det er utarbei­det et kodeverk med diagnoser og liste over legemidler som dekkes (Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv.). Pasienten kan få utlevert legemidler for 3 måneders forbruk om gangen. Bruker pasi­enten én tablett daglig, vil 100 tabletter være nok for 3 måneders forbruk. Hvert år fastsettes en maksimalsum for egenandeler som betales for legemidler og legebesøk. Når pasienten når maksimalsummen utstedes et frikort. Frikortet er gyldig for det resterende kalenderåret. Apoteket er kontrollinstans for at blåreseptene er riktig utfylt fra lege. Ved feil på resepten må lege kontaktes før pasi­ent kan få utlevert legemidlene for Folke­trygdens regning.

Generisk bytte

Et legemiddel kan etter å ha vært på marke­det en stund bli produsert av flere ulike fir­maer. Dette heter generiske eller synonyme legemidler. Disse legemidlene er likeverdig, det betyr at de inneholder samme virkestoff, men kan ha forskjellig form og farge, og fyll­stoffene i legemidlene kan være forskjellig.

Derfor kan du for eksempel oppleve at du en gang kan få utlevert legemiddelet Zyrtec® (allergimedisin), og neste gang du skal hente en porsjon får du Ceterizin®. Disse legemid­lene er generiske/synonyme.

Myndighetene har innført et system med «trinnpris» for å få ned utgifter til legemidler som refunderes på blå resept. Dette medfø­rer at for mange legemidler må apoteket bytte til et generisk/synonymt legemiddel (generisk bytte) som er innenfor trinnprisen myndighetene har satt på legemiddelet. Øn­sker pasienten å få utlevert et annet gene­risk/synonym, eller originallegemiddelet, må de selv betale forskjellen mellom trinnprisen og utsalgsprisen. I spesielle tilfeller, der det finnes medisinske grunner for det, kan lege anmerke på resepten at han vil reservere pa­sienten for generisk bytte. Da skal pasienten ha det som står på resepten, og ikke få dette byttet. Medisinske årsaker kan for eksempel være allergi mot innholdsstoffer eller stor forvirring ved skifte av legemiddel.

Det kan være utfordrende å forholde seg til generisk bytte av legemidler, men som helsepersonell bør du tilegne deg noe kunn­skap om dette. For å finne fram til hvilke le­gemidler som er like, kan man benytte Felleskatalogens gule sider (innføring i dette, se kap 3).

H-resept

H-resept er en annen måte for offentlig beta­ling av legemidler. Legemidler som forskrives på H-resept er kostbar behandling som er startet i spesialisthelsetjenesten. Finan­sieringsansvaret for denne type behandling ligger hos de regionale helseforetakene. Det er bare sykehusleger og godkjente spesialist­leger som har anledning til å forskrive disse legemidlene for helseforetakenes regning. Legemidlene det gjelder er for eksempel ny­ere kreftmedisin og medisin som brukes for ulike arter av reumatisme. Legemidlene eg­ner seg for hjemmebehandling, men er som sagt en del av spesialisthelsetjenestebe­handlingen.