C Hjerte og kretsløp

legemiddel-11

Dette er et stort og komplekst område, og kun deler av legemidlene vil bli omtalt. Svært mange eldre bruker ett eller flere legemidler for “hjertet og blodet”. Legemidlene er oppsummert i tabellen etter hjertelidelsen de brukes mot. (Tabellen sier ikke noe om hva som er foretrukket behandling.) Deretter er de beskrevet etter hvor midlene finnes i ATC-systemet.

Angina pectoris
(Hjertekrampe)
Høyt
blodtrykk
Hjertesvikt Hjerterytme-forstyrrelser
C01A Hjerteglykosider (X) X
C01D A
Nitrater
(Nitroglyserin = Glyserolnitrat)
X
C03 Diuretika
(Vanndrivende)
X X
C07 Betablokkere X (X) X X
C08 Kalsiumantagonister X X X
C09 ACE-hemmere X X

Forklaringer:

Angina pectoris: hjertekrampe, anfall av kraftig smerte og trykkfornemmelse i brystet, skyldes utilstrekkelig blodforsyning til hjertet.

Hjerteinfarkt: Blodforsyning til en del av hjertemuskelen opphører plutselig. Årsak er oftest blodpropp i en av arteriene til hjertemuskelen. Smerter i brystet, eventuelt også i venstre arm, hals el. underkjeve.

Hjertesvikt: Manglende evne hos hjertemuskelen til å opprettholde en normal sirkulasjon. Pumpefunksjonen svarer ikke til kroppens behov. Kan forårsakes av hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hjertefeil, generell svekkelse av hjertemuskulaturen.

Høyt blodtrykk: Defineres som verdier over 140/90 mmHg (lavere for pasienter med diabetes). For høyt trykk er uheldig da det øker risikoen for slag, hjerteinfarkt, angina, hjertesvikt, atrieflimmer og nyresvikt.

Hjerterytmeforstyrrelse: Hjertet kommer ut av rytme og slår uregelmessig (oftest for høy puls, men den kan også bli for lav – og da kan man besvime). Bakenforliggende årsak er oftest hjertesykdom eller høyt blodtrykk. Etter 80-årsalderen har minst 10% atrieflimmer, den vanligste formen for rytmeforstyrrelse.

C01A Hjerteglykosider

Her finnes ett sentralt middel, nemlig digoxin (Digoxin Lanoxin®). Digitalis kommer opprinnelig fra planten Revebjelle, og har vært benyttet som legemiddel siden midten på 1800-tallet! I dag framstilles det syntetisk.

Virkning:

Digoxin virker ved å øke hjertets pumpekraft. Hjertet pumper også langsommere. Til sammen fører dette til at blodet pumpes mer effektivt ut av hjertet. Dette skjer via kompliserte reaksjoner i et energikrevende transportsystem i celleveggen.

Bivirkninger:

Digoxin har det man kaller et “smalt terapeutisk virkningsområde”. Med dette menes at det skal kun en liten konsentrasjonsendring til i blodet før man får bivirkninger. De vanligste bivirkningene er kvalme, appetittløshet, svimmelhet, tåkesyn, endret fargesyn (ser gult/grønt) og forvirring: Snakker en av dine gamle om den nydelige, grønne snøen, så kan det være et bivirkningstegn!

Interaksjoner:

Konsentrasjonen av digoxin i blodet vil blant annet påvirkes av saltbalansen i kroppen, for eksempel kaliumkonsentrasjonen. Pasienten må følges spesielt nøye hvis han samtidig bruker diuretiske legemidler, ACE-hemmere eller AT II – hemmere.

C01D A Nitrater

Nitroglyserin benyttes ved akutt angina pectoris (hjertekrampe). Tablettene er av en type vi kaller resoribletter, og er en tablett som skal legges under tungen ved behov. Man vil da få effekt etter 1-3 minutter. Svært mange har et glass nitroglyserin stående, og det er vanlig å legge klar noen tabletter i en skål på nattbordet for å ha om natten. Problemet med disse tablettene er at de er svært dårlig holdbare fordi nitroglyserin er et flyktig stoff (det damper vekk). Det er derfor viktig at tablettene oppbevares i sin originale emballasje, og at man sjekker holdbarheten. Må man ta ut tabletter for å ha dem klare til natten, må de ubrukte tablettene kastes neste kveld og nye legges ut. Nitroglyserin finnes også som munnspray som gir rask effekt.

Trenger man fast tilskudd av denne type legemidler brukes langtidsvirkende tabletter som Imdur®, Monoket OD®, Ismo® eller plaster (bl.a. Transiderm-Nitro®) (Se ATC-gruppe C01D A)

Virkning:

Nitratene virker utvidende på blodårene, og det strømmer dermed mindre blod til hjertet under fyllningsfasen (diastolen). Dermed vil det også være mindre blod som skal pumpes ut (i systolen). Også hjertets egne blodårer utvides slik at oksygentilførselen til hjertemuskelen økes. På denne måten arbeider hjertet lettere og har redusert oksygenbehov.

Bivirkninger:

Siden blodårer utvider seg vil lavt blodtrykk kunne forekomme. I tillegg kan man oppleve hodepine, ansiktsrødme og svimmelhet. Bivirkninger kan særlig oppstå når man har hentet nye tabletter, fordi man har vært vant til å måtte ta flere av de gamle for å oppnå god effekt!

C03 Vanndrivende midler

Vanndrivende midler (diuretika) brukes ved behandling av hjertesvikt hvor det er ødemer (vannansamlinger) og ved høyt blodtrykk (eksempel på vanndrivende middel er furosemid (= Furix® og Furosemid®).

Virkning:

Disse midlene fører til økt utskillelse av salter og væske og dermed reduseres blodvolumet. Noen av midlene fører også til utvidelse av blodårer slik at det blir bedre plass til væske i blodårene og blodtrykket reduseres.

Bivirkninger:

Bruk av vanndrivende midler medfører at man oftere må tisse. For eldre mennesker vil det kunne bli et problem fordi de må oftere opp om natten. Det er derfor viktig at vanndrivende tabletter tas om morgenen eller om formiddagen. Bruk av vanndrivende vil også kunne føre til økt inkontinens.

Et annet problem er utvidelse av blodårer og dermed redusert blodtrykk som kan medføre svimmelhet når man reiser seg (ortostatisk hypotensjon).

Interaksjoner:

Saltbalansen (bl.a med hensyn på kalium og magnesium) vil påvirkes av disse midlene, man må derfor være spesielt oppmerksom hos pasienter som samtidig bruker digoxin (Lanoxin®) (jfr. C01A)

Husk!
Vanndrivende midler bør tas om morgenen eller på formiddagen!

C07A Betablokkere

Betablokkere brukes ved angina pectoris (hjertekrampe), uregelmessig hjerterytme, ved hjertesvikt og noe ved høyt blodtrykk. (Preparateksempler er: Selo-Zok®, Tenormin®, Sotalol®, se i Felleskatalogen for flere.)

Virkning:

De virker ved å nedsette hjertefrekvensen (pumpehastigheten) og til dels pumpekraften, dette medfører at hjertet trenger mindre oksygen.

Ved økt fysisk aktivitet eller stress, vil hjertet stimuleres til å yte mer. Hjertet slår hurtigere og kraftigere og trenger derfor økt mengde oksygen. Dette kan medføre hjertekrampe. Betablokkere forebygger dette. Ved behandling av høyt blodtrykk utnyttes at betablokkeren nedsetter hjertets kontraksjonskraft og hjertefrekvens. Ved uregelmessig hjerterytme utnyttes effekten på hjertefrekvensen.

Bivirkninger:

Ikke alle betablokkere virker bare på hjertet, noen gjør også at bronkiene i lungene trekker seg sammen. Dette kan medføre astmaanfall. Dette gjelder særlig ikke-selektive betablokkere, og de finnes i gruppen C07A AA.

Vanlige bivirkninger for begge typer betablokkere (selektive og ikke-selektive) er kalde hender og føtter, tretthet og svimmelhet, urolig søvn med mareritt, kvalme, brekninger og diaré og impotens. Bivirkningene avtar gjerne etter litt tid.

Høyt blodtrykk er ingen sykdom og motivasjon til behandling kan være vanskelig. Å ha forhøyet blodtrykk fører ofte ikke til at pasienten føler spesielt ubehag, men det er forbundet med økt fare for utvikling av bl. a hjertelidelser som angina pectoris, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Pasienten opplever ofte bivirkninger ved behandlingen og det vil kunne redusere lysten til å ta tablettene som er foreskrevet (det blir dårlig compliance). Det er derfor viktig å oppfordre pasienter til å ta sine legemidler slik legen har forordnet, og sørge for at de får god informasjon om legemiddelets virkning. Oppfordre pasienten til å ta kontakt med apoteket eller legen sin for å få informasjon, eller be sykepleier informere pasienten når hun er innom.

C08 Kalsiumantagonister

Kalsiumantagonister (eks. Norvasc®, Amlodipin®, Plendil®, Felodipin®) brukes til behandling av angina pectoris (hjertekrampe), høyt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser. Bruksområdene varierer kalsiumantagonistene imellom.

Virkning:

En antagonist vil konkurrere med et annet stoff om bindingssted i cellene, og dermed hemme det andre stoffets effekt. Kalsiumantagonistene konkurrerer ut kalsium, og det reduserer kalsiumnivået i cellene. Dette medfører reduksjon i hjertets slagkraft og frekvens og dermed redusert oksygenbehov. Kalsiumantagonistene virker også direkte utvidende på blodkarene, og er dermed blodtrykkssenkende.

For behandling av angina pectoris utnyttes kalsiumantagonistenes evne til å nedsette hjertets oksygenbehov. For høyt blodtrykk er det den blodkarutvidende effekten som utnyttes, mens for hjertearytmier er det påvirkningen av hjertefrekvensen som har betydning.

Bivirkninger:

Det er ikke mange bivirkningene forbundet med bruk av disse midlene. Det som kan forekomme er hodepine, ansiktsrødme, svimmelhet og ødemer i bena.

C09 Midler som virker på reninangiotensinsystemet

ACE-hemmerne (Enalapril®, Renitec®) og Angiotensin-II-hemmere (Cozaar®, Losartan®, Atacand® og Candesartan®) brukes ved høyt blodtrykk og hjertesvikt.

Virkning:

ACE-hemmere virker på to ulike fronter. Navnet kommer av AngiotensinConvertingEnzym-hemmer, og det hemmer dermed et enzym som står for en omdanningsprosess. Dette medfører en direkte blodkarutvidelse og en vanndrivende effekt via økt utskillelse av natrium og vann via nyrene. Disse effektene utnyttes både ved høyt blodtrykk og hjertesvikt. Ved hjertesvikt bedres også hjertets pumpefunksjon.

Bivirkninger:

Den vanligste bivirkningen er irriterende tørrhoste som er vanskelig å få bukt med. I tillegg kan man oppleve nedsatt smakssans, trøtthet, kvalme, svimmelhet og hodepine.

Angiotensin-II-hemmere:

Angiotensin er et naturlig hormon som reagerer med angiotensin-II reseptorer. Dette fører til at blodkarene trekker seg sammen og blodtrykket øker. Ved bruk av en angiotensin-II-hemmer så hemmes reseptoren og effekten av hormonet forsvinner, dermed vil blodkarene utvide seg og blodtrykket synke.

Bivirkninger:

De samme som for ACE-hemmere, men mildere.

Oppsummering:

Ved behandling av flere av disse hjertelidelsene brukes gjerne en kombinasjon av ulike legemidler. Det kan gjøres fordi pasienten har flere av tilstandene, og man prøver å finne optimal behandling. Det er viktig å kjenne til de vanligste bivirkningene, og observere pasienten med tanke på disse og til andre endringer. Ved enhver endring i pasientens tilstand skal sykepleier og lege tilkalles.